Sliping av kjøkkenkniver

Sliping hos de som kan det

I dag finnes det ikke så veldig mange profesjonelle knivslipere igjen, men heldigvis er det noen som fremdeles tar seg tid til å lære dette faget. Som man ser over er ikke dette noe man lærer seg på et todagerskurs, og er du såpass heldig at du finner en knivsliper i nærheten har du ingenting å klage på. Dessverre er det ikke slik at det finnes en knivsliper i hver krok av landet, og da er det godt å vite at de aller fleste tar imot kniver pr. post.

En av de som blir veldig glade for å få kniver i posten er Gunn på Skjerp Deg Knivsliperi, og hun har akkurat fått lov til å prøve seg på mine kniver. Jeg har aldri vært i tvil om at sliping av knivene mine var noe som måtte prøves, og etter et par e-poster var jeg enda mindre i tvil. Siden vi fortsatte praten tenkte jeg at det hadde vært gøy å se hvor mye Gunn klarte å få ut av den sløveste kniven min, og ikke minst se forskjellen på den (nesten) fabrikknye Victorinox kniven. For ordens skyld er den sløveste kniven jeg har minst 10 år gammel, og den har aldri vært i nærheten av sliping tidligere. Den har blitt stående ubrukt ganske lenge på grunn av at den var sløv, og selve kniven er av typen veldig billig.

Siden jeg bor i Bergen var post den enkleste måten å få knivene til Oslo (og tilbake igjen), og dette tok ikke mer enn fem dager tur/retur. Det er viktig å presisere at pakken ble levert inn veldig sent på kvelden, og det var en helg i mellom på vei tilbake. Ved litt bedre planlegging er det ikke noe problem å sende knivene på mandag, og få dem tilbake i god tid før helga igjen. Dårlig planlegging får jeg ta på min kappe, men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves.

Før knivene fikk reise testet jeg dem på noen slappe tomater, og nye ble kjøpt inn når jeg hentet knivene på posten. Så var det hjem for å sjekke om jeg fant forskjellen jeg forventet meg, og resultatet var over all forventning. I pur ekstase kuttet jeg opp seks tomater, en agurk, to løk og en frossen pølse fra Solheim Kjøtt. Det var 17.mai, julaften, bursdag, seriegull, cupgull og opprykk samtidig på kjøkkenet, og det uten at jeg sto der med noe særlig spiselig når jeg var ferdig. Nå gruer jeg meg bare til de blir sløvere igjen, men heldigvis er ikke redningen så langt unna.

Jeg antar at det skinner igjennom at jeg er fornøyd med å få knivene mine slipt, og at dette anbefales til alle uansett hvor mye du bruker kniven din. I tillegg til at du får en bedre kniv vil du også få en kniv som holder seg mye lengre, og du vil spare penger når du slipper å kjøpe en ny kniv fordi den gamle har blitt sløv.

Koster det skjorta?

Nei. Å så slipt knivene sine er en relativt billig affære, og regner du en hundrelapp per kniv så har du kommet langt. Langt billigere enn å kjøpe ny altså.

Hvor ofte bør du slipe kniven?

Dette kommer an på hvor mye du bruker kniven, hvor god kvalitet det er på kniven og hvor flink du er til å vedlikeholde den hjemme. Med normalt bruk vil det holde å slipe kniven ca en gang i året. En bra test på skarpheten er modne tomater. Klarer du å skjære tynne skiver av en moden tomat uten at den blir klemt flat i prosessen er kniven helt grei. Blir det gris og søl av det så er eggen sløv. En annen test er løk – jo mindre du gråter når du deler løken din jo skarpere er kniven.

Hvorfor er vi så sløve på å slipe knivene våre?

Dette er noe jeg har tenkt litt på siden jeg selv befinner meg i kategorien som har slurvet litt på knivhold. Grunnen til at vi er så sløve på dette området er sammensatt av flere ting, og en del av svarene er nok å finne tidligere i teksten.

Ser vi oss litt bakover i tid kan vi slå fast at vi har kunnet smi og slipe fantastiske kniver/sverd i over tusen år. De legendariske smedene i Damaskus hadde sin storhetstid for 1400 år siden, og hvem har ikke hørt om samuraisverdene fra Japan. Både materialene og teknikken har i grove trekk vært de samme, og det har også slipeteknikkene vært. I Norge har vi ikke vært noe dårligere, og vi var frem til sånn rundt 40 til 50 år siden flinke til å vedlikeholde knivene våre.

Så skjedde det et eller annet som gjorde at dette gikk i glemmeboka. Billige og masseproduserte kniver(ofte fra Asia) kom sammen med mye annet nytt, og samtidig fikk vi mer penger å rutte med (kan vi skylde på oljen?). Det ble ok å kaste ting isteden for å reparere dem slik vi gjorde tidligere. Den typiske knivsliperen før i tiden var en omreisende Sigøyner, men det ble etter hvert ikke bruk for ham mer. De billige knivene fra Asia var det ikke vits i å slipe. Vi kjøpte heller nytt, og knivsliperen forsvant nesten helt.

For noen år siden begynte vanene våre å endre seg igjen, og vi ble mer opptatt av å investere i kvalitet istedenfor kvantitet, kjøpe bra (økologisk) mat og investere i bedre kjøkken. Problemet er bare at matvanene våre har forandret seg, og det er ikke lenger vanlig å kjøpe halve slakt hvor man må gjøre jobben selv for å få frem de beste kjøttbitene. Nå kjøper vi ferdige kjøttstykker, benfrie fiskefileter og kyllingbryst. I tillegg har vi all ferdigmaten, og det er vel ikke uvanlig at den beste kjøkkenkniven brukes til å åpne en eske med frossenpizza.

Når vi først skal bruke den dyre kjøkkenkniven vår til å faktisk lage mat er det en ofte en sløv kniv man bruker, og leter man etter en omreisende knivsliper så finnes han/hun ikke lenger. Isteden har knivprodusenter og kjøkkenbutikker bestemt seg for å fylle tomrommet gjennom å selge dingser og greier som ”sliper” knivene, og dette er som regel det man får hvis man spør om råd til å slipe knivene sine.

Da står vi igjen med:

Uvitenhet – Mange er nok interessert i å behandle knivene sine på en god måte, men det mangler ofte litt (som hos meg) på kunnskapen. Dette kan komme av misforståelser, feilinformasjon og myter omkring knivhold, og i tillegg er det ikke alle som vet at det faktisk eksisterer knivslipere lengre. Ofte er det ikke så mye som skal til før man innser at det å slipe knivene sine med jevne mellomrom er en god ting, og jeg håper at denne bloggposten har gitt et puff i riktig retning.

Tilfredshet – Når kniven har blitt sløv er det enklere å kjøpe en ny ennå sende den inn til sliping. Det er kanskje enklere, men det er ikke billigere. Dessuten får man ikke gleden av å prøve en skikkelig skarp kniv.

Latskap – Typisk er det nok at hvis det ikke finnes en knivsliper i umiddelbar nærhet så gidder man ikke å ta seg bryet med å slipe knivene sine. Posten tar ikke lang tid, og de sannsynligvis tilgjengelige på en butikk i nærheten.

Er det noen vits i å slipe billige kniver?

Svaret på det er at også billige kniver blir skarpere ved sliping, og dette viser testen fra Forbrukerrådet godt. Fabrikknye kniver er ikke kvasse.

Hvor kan jeg slipe knivene mine?

Her finnes det helt sikkert flere knivslipere jeg ikke vet om, og om noen bør legges til lista er det bare å ta kontakt (eller legge igjen en kommentar)