Hjemme hos oss blir det laget pesto i tide og utide, og jeg tror vi skal være glade for at vi ikke har ført noe rengskap pÃ¥ antall ganger. Grunnen er nok en kombinasjon av hvor enkelt det er, hvor kjapt det er Ã¥ lage og hvor deilig nylaget pesto smaker. Jeg innrømmer glatt at lukten av ristede pinjekjerner og basilikum pÃ¥ kjøkkenet er en av mine absolutte favoritter. Vi har i løpet av vÃ¥r pestokarriere forsøkt pÃ¥ en del varianter (ruccola, valnøtter…etc), men vi havner alltid tilbake til “den vanlige”.

Noen oppskrift har vi egentlig aldri brydd oss noe særlig om, og det er heller størrelsen på basilikumpotten som har bestemt hvor mye av det andre som havner i blandingen. Min søster klager stadig over at jeg ikke skriver ned en oppskrift til henne når jeg er på besøk, og etter å har pratet med henne i telefonen i kveld bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg har funnet frem kjøkkenvekten, og fått fatt i en heller stusselig basilikum (dama i kassen på Rema 100 ga meg øyeblikkelig rabatt når hun så planten).

Her det jeg endte opp med:

  • 25 gram basilikum
  • 35 gram parmesan
  • 1 fedd hvitløk
  • 30 gram pinjekjerner (ristede)
  • Salt og pepper
  • Litt olivenolje
  • 40 gram soltørkede tomater (dette gir rød pesto – kutt ut denne hvis du vil ha grønn pesto)

Det er lov å håpe på at du har fått tak på en bedre basilikum enn det jeg klarte å finne, og da må du nødvendigvis justere resten av ingrediensene i henhold til denne. Start med å nappe bladene av basilikumen, og husk at du overlever noen biter av stilken også (så slipper du å bruke en time på på nappe). Grovhakk parmesan, hvitløk og soltørkede tomater (dersom du skal ha rød pesto).

Det er mulig å kjøpe ferdigristede pinjekjerner, men ta deg heller bryet med å riste dem hjemme. Ta pinjekjernene i en tørr panne, og sett denne på middels varme. Det eneste du skal passe på nå er at du ikke brenner pinjekjernene, og det burde gå helt fint hvis du står i nærheten. De er ferdige når de begynner å få en gylden farge (du vil også kjenne lukten av pinjekjernene). Smak på et par bare for å smake på et par, og ta vare på resten.

SÃ¥ til selve blandingen, og da mÃ¥ du ta stillinge til følgende: morter, stavmikser eller foodprosessor. Opprinnelig ble nok morter brukt (de hadde jo ikke strøm), men i disse moderne tider er det helt problemfritt Ã¥ bruke det du finner enklest. Det andre du mÃ¥ ta stilling til er hvor fin du ønsker at pestoen skal være – finhakket, klumpete eller en helt fin masse. Jeg ender som regel opp pÃ¥ en helt fin masse, men den smaker akkurat like godt uansett hva du velger Ã¥ gjøre.

Når du har bestemt deg er det bare å starte å blande. Hva som kommer i først og sist spiller liten rolle så lenge alt blir blandet til slutt. Smak til med salt og pepper, og fyll på med olivenolje til du får en passe fast masse. I all sin enkelhet er det kun pasta som skal til for å få en mer enn god nok middag. Pesto holder seg helt fint i kjøleskap en ukes tid, og tåler også et opphold i fryseren.

Et par andre ting jeg også har brukt pestoen til: kok opp med en fløteskvett for å få en god saus, fyll på med ekstra mye olje for å marinere kjøtt eller smør inn lammelåret med pesto.