Noen ganger dumper det ned en kokebok utenom det vanlige i postkassen, og i det siste har Heston Blumenthal’s Heston At Home blitt studert nesten litt i overkant. For de av dere som (ennå) ikke er kjent med denne karen så er han på en måte matmagiens svar på Albus Dumbledore, og når han ikke skriver bøker så driver han en ikke ukjent restaurant like utenfor London. I denne boken har han tatt en del av oppskriftene fra The Fat Duck med seg hjem på sitt eget kjøkken, og der gjør han det som er mulig for å avmystifisere dem. Det vi da står igjen med er en glimrende kokebok med en hel haug med spennende utfordringer, og ikke minst forklaringer på “hva skjer hvis jeg gjør dette” på kjøkkenet.

Siden jeg ikke har lært av tidligere feil lot jeg min kjære få lov til å plukke en oppskrift som skulle forsøkes, og da endte vi (selvfølgelig) opp på noe med sjokolade. Her snakker vi en unik evne til å faktisk lukte oppskrifter med sjokolade fra en uåpnet bok, og magisk gjette seg frem til hvilken side den beste sjokoladeoppskriften befinner seg. Jeg er usikker på hvem jeg er mest imponert over – Heston Blumenthal eller min samboer.

Så – med sjokoladeoppskriften klar var veien kort til kjøkkenet. Målet (og utfordringen) med en sjokoladefondant er at kjernen skal være flytende (ustekt), og da er man avhengig av å treffe ganske akkurat på antall minutter i stekeovnen. For å komme utenom dette usikkerhetsmomentet følger denne oppskriften en litt annen vei da vi skal bruke frossen sjokolade i bunnen, og det smarte her er at sjokoladen smelter mens deigen stekes. Det er selvfølgelig mulig å bomme her også hvis du lar alt stå i ovnen i timesvis, men det er større slingringsmonn her altså.

Nok tullprat. Her er oppskriften:

Fyllet:

• 310 gram kremfløte
• 325 gram mørk sjokolade (minst 60% kakao)
• 110 gram vann
• 50 gram usaltet smør

Deigen:

• 240 gram mørk sjokolade (minst 60% kakao)
• 225 gram usaltet smør
• 100 gram hvetemel
• 1/2 ts salt
• 350 gram egg (ca syv egg)
• 150 gram uraffinert fint sukker

Først skal vi henge oss litt opp i sukkeret. Oppskriften ber om “unrefined caster sugar”, og hvis du lurer på hva dette er så kan du tenke deg en mellomting mellom vanlig sukker og melis. Bor du i nærheten av en (veldig) velutrustet matbutikk kan det være at du finner det du leter etter, hvis ikke er det mulig å lage det selv ved å gi sukkeret en skikkelig omgang i en foodprosessor. Eventuelt kan du bestille det på nett fra www.stuffbackhome.com.

Fyllet:

• Bland vann og fløte i en kasserolle, og varm dette opp til rett under kokepunktet.
• Smelt sjokoladen i vannbad. En stor kasserolle med litt vann, og en mindre kasserolle med sjokoladen som plasseres i den store. Kasserollen med sjokoladen i skal helst ikke ligge nede i vannet, og kun få varmen sin av dampen det kokende vannet avgir.
• Når sjokoladen har smeltet tilsetter du fløte og vann i tre omganger, og rør godt inn mellom hver gang du heller over nytt.
• Rør inn smøret, og la blandingen stå til den når romtemperatur.
• Hell over i en passende form, og målet her er at sjokoladen skal være omtrent 3 cm tykk.
• Plasser i fryseren, og la den ligge til den er helt frossen.
• Finn frem ildfaste glass/skåler, og legg en god bit sjokolade i midten. Pass på at det er plass til deig i kantene.
• Sett tilbake i fryseren når du er ferdig.

Deigen:

•  Smelt sjokolade og smør i vannbad, og bland dette godt sammen. Avkjøl til (omtrent) romtemperatur.
• Bland mel og salt i en bolle, og bland dette sammen med sjokoladesmøret.
• Pisk egg og sukker i fem minutter – kjør på litt ekstra slik at alt blir skikkelig luftig.
• Bland eggedosisen inn i melbandingen, og gjør dette så forsiktig som mulig. Ta litt og litt om gangen.
• Hent ut de ildfaste glassene fra fryseren, og fyll halvveis opp. Finn frem en skje, og press forsiktig rund slik at du fjerner eventuelle luftbobler som har gjemt seg. Fyll helt opp, og gjenta prosessen med skjeen.
• Sett alt tilbake i fryseren, og la det stå en times tid.
• Varm opp ovnen til 180 grader, og stek i 15-18 minutter.
• Server øyeblikkelig. Du fortjener sjokolade NÅ!

Skal du nevne ingredienser i Indisk mat er det neppe erter som kommer øverst på lista. Da er det heller “Jøss, har de erter i India også”. Jaggu har de det.

Navnet på retten er typisk uforståelig for oss som ikke er spesielt bevandret innen østens språk, men det er ikke vanskeligere enn at det betyr – kjøttdeig med erter (eller noe sånt). Den stammer fra det nordlige India, og er en utmerket mulighet til å bruke grønne erter enn til noe annet enn ertestuing. Er du fremdeles skeptisk til mengden erter skal du vite at deres søtlige smak står veldig godt til krydderet som brukes. Da skulle all tvil være revet vekk, og det er ingen vei utenom. Denne må prøves.

• 2 ss Ghee (eller bruk f.eks solsikkeolje)
• 2 ts spisskummenfrø (eventuelt 1 ts spisskummen)
• 2 løk, finhakket
• 3 fedd revet hvitløk
• 1 ss revet ingefær
• 3 ts karripulver
• 3 tomater – hakket uten innmat (eller bruk en halv boks tomater)
• 3 ss yogurt naturell
• 2 ts malt koriander
• 1 ts chilipulver
• 1/2 ts garam masala
• 1/2 ts gurkemeie
• 1/2 ts kanel
• 1/2 ts sukker
• 1 ts salt
• 1 ts pepper
• 500 gram kjøttdeig (lam eller storfe)
• 200 gram grønne erter

1. Varm ghee (eller olje) i en panne, og tilsett spisskummen. La dette surre til det fyller kjøkkenet med krydderlukt.
2. Tilsett hvitløk, ingefær, karripulver, garam masala og løk. Stek til løken begynner å bli gylden.
3. Tilsett tomat, koriander, chilipulver, gurkemeie, kanel, sukker, salt og pepper. La dette surre i et par minutter.
4. Tilsett kjøttdeigen og yogurt. Stek frem til kjøttdeigen er gjennomstekt.
5. Rør inn ertene, og la alt småkoke i rundt et kvarter.
6. Server med nanbrød eller ris.

Det er alltid en litt spesiell stemning når det kommer kantareller på kjøkkenet, og det er slik at ingen forlater huset av frykt for at “noen” skal finne på å spise soppen alene. Konspirasjonsteorier utarbeides, mistenkelige blikk utveksles og diskusjoner om hvordan man kjappest kan spise opp fangsten når stadig uante høyder. Den som venter på kantareller hos oss venter altså forgjeves, og skal du sikre deg en bit må du være på hugget.

Jo da. Det finnes kanskje sopp som er bedre enn kantareller, og det er tross alt ikke bare kantarellen som utløser jubelrop på kjøkkenet. Det er likevel noe helt spesielt med kantarellen som gjør at den stjeler oppmerksomheten. Serverer du verdens dyreste, møreste og beste biff med kantareller som tilbehør er det ikke sikkert at det er biffen som blir samtaleemnet under middagen. Nå er det ingen vits i å servere en dårlig biff bare fordi du tror at kantarellen skal stikke av med hele showet, men du skjønner poenget.

Finner du en kantarellplass er det en uskreven regel at du holder den for deg selv. Alltid! Har du ingen kantarellplass så finnes den i butikkene på høsten også (slik som de vi har brukt her), og de er absolutt ikke noe dårlig erstatning. Uansett hvor du får tak på soppen er det greit å ta en ekstra gjennomgang for å fjerne skadede deler før bruk, og børst gjerne av dem en gang til slik at (nesten) all skitt er borte.

På grunn av hastverk med å spise soppen når den kommer i hus ender vi noen ganger opp med oppskriften “bruk det du har i kjøleskap og hage”. Dette er en kjapp saus som du lager mens du venter på at pastaen skal bli ferdig.

Dette trenger du:

• 250 gram kantareller
• 75 gram bacon
• En håndfull pinjekjerner
• 40 gram ruccola
• 1 fedd hvitløk
• 50 gram sjalottløk
• 1,5 dl fløte
• Smør
• Pasta

Slik gjør du:

1. Rist pinjekjernene over middels varme – husk at disse helst ikke skal brennes. Når du kjenner lukten bre seg er de ferdige. Fjern dem fra pannen, og flytt oppmerksomheten over på baconet.
2. Baconet hakker du opp i passende biter før du freser det i pannen frem til det begynner å bli sprøtt.
3. Fjern baconet, men la mest mulig av fettet bli liggende igjen.
4. Hakk løk, hvitløk og sopp i passende biter.
5. Stek dette i pannen sammen med litt smør, salt og pepper.
6. Hakk opp 3/4 av ruccolaen, og ha denne i pannen sammen med fløten og pinjekjernene.
7. La dette koke et par minutter slik at fløten tykner.
8. Server med pasta, parmesan og litt ruccola som pynt.

Rabarbra fant veien til våre hager på 1700-tallet, og da hadde den reist helt fra Asia (ikke dårlig hæ?). Siden den gang har rabarbraen vært å finne i (nesten) utømmelige mengder rundt om i våre hager, og det er vel få av oss som ikke har hatt gleden av å sette til livs en sur stilk dyppet i sukker. Ikke er det rart at den er sur heller siden den tilhører en nokså sur familie (syrefamilien/slireknefamilien), og den inneholder bra med eple- og oxalsyre. Spiser du for mye av den vil du merke at behovet for toalettbesøk melder seg hyppigere, og dersom du har planer om å utvikle nyrestein hjelper det å spise ustyrtelig mye av planten.

Har du en plante i hagen din er det også en god ide å kutte den ned rundt St.Hans. Den er fremdeles spiselig dersom du ikke gjør det, men da vil du (sannsynligvis) oppleve at den får dårligere smak, blir trevlete og at syreinnholdet når rekordhøyder. Det blir nødvendigvis en liten rabarbrapause etter at du har kuttet den ned, men til gjengjeld kan du spise rabarbra med god smak gjennom (nesten) hele sommeren.

Vi har akkurat kuttet ned vår plante, og da står det rabarbradrikk på menyen. Det er enkelt, og det smaker helt fortreffelig på varme sommerdager.

• 2 kg rabarbra
• 6 sitroner
• 600 gram sukker
• 1 vaniljestang
• 6 liter vann

1. Kutt rabarbraen i biter.
2. Skrell sitron, og del denne i skiver.
3. Del vaniljestangen i to, og skrap ut frøene.
4. Putt alt sammen i en kasserolle.
5. Kok på svak varme i ti minutter.
6. Trekk av kasserollen, og la det trekke i en halvtimes tid.
7. Sil bort rabarbra og vaniljestang. Hell på flasker, og kjøl ned.
8. Server på en varm sommerdag med masse isbiter (dette punktet kan sløyfes hvis det regner).

Mens du venter på at saften din skal avkjøles kan du tenke på følgende (unyttige) fakta om rabarbraen.

“Opprinnelig ble planten innført fra Kina, og på grunn av stor etterspørsel var handel med rabarbra lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel av rabarbra, som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og ble overvåket av en egen “Rabarbra-kommisjon”. Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket “å legge rabarber” på noe, som betyr at saken blir strengt regulert.” Kilde: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/rabarbra

“Once again, my life has been saved by the miracle of lasagna” – Garfield

Det er fristende å sammenligne lasagne med moussaka, men det blir egentlig urettferdig for begge rettene å gjøre det. Skal man være pinlig nøyaktig så er lasagne egentlig kun pastaplatene man legger lagvis mellom fyllet, og jeg tør derfor å påstå at kun lasagne kan bli i kjedeligste laget. Det er uansett flisespikkeri å henge seg opp i slike detaljer, men når du sitter i tjukkeste Italia med fire pastaplater på fatet etter å ha insistert på å få kun lasagne så vet du nå  hvorfor.

Ingen vet helt sikkert hvor lasagnerettene kommer fra, men dersom man stoler på Wikipedia er det mye som peker mot en gammel gresk rett. Den teorien flest tror på er at navnet lasagne kommer fra det greske laganon, som igjen betyr “en flat plate med pasta delt i biter/striper”. Ordet er forøvrig fremdeles i bruk i Hellas, men henviser nå til et flatbrød (lagana). Det finnes mange varianter av retten, men den vi kjenner best til hos oss er en blanding med pastaplater, tomatsaus med kjøtt og hvit saus (Béchamel) og ost.

Kjøttsausen til denne utgaven er egentlig en bolognesesaus, og den kan forøvrig brukes til kokt pasta også. Dette trenger du:

• Olivenolje
• 1 løk
• 1 gulrot
• 1 selleristang
• 150 gram bacon
• 400 gram kjøttdeig
• 2 bokser hermetiske tomater (eller lag dine egne her)
• 1 dl rødvin (denne kan du droppe om du ikke har)
• 2,5 dl kjøttkraft
• 3 ss hakkede soltørkede tomater
• 1 ss tomatpure
• 2 ts oregano
• 2 ts basilikum
• Pepper
• Salt
• 2,5 dl matfløte

1. Varm litt olje i en stekepanne, og stek finhakket løk, gulrot og selleri til det blir mykt.
2. Fjern grønnsakene fra pannen, og stek kjøttdeigen i litt olje. Forsøk å få delt opp kjøttdeigen i så små biter som mulig.
3. Del bacon i små biter, og brun dette i pannen i noen minutter.
4. Bland sammen kjøtt, bacon og grønnsaker.
5. Tilsett resten av ingrediensene med unntak av fløten, og la sausen småkoke frem til nesten all vesken har fordampet.
6. Målet her er å få en skikkelig tjukk og grøtete saus.
7. Smak på sausen, og tilsett mer krydder hvis nødvendig.
8. Hell i fløten, og la sausen koke i omtrent 20 minutter til. Rør av og til.

Hvit saus har også et fancy navn – Béchamel, og denne lærte du garantert på skolen. Innholdet (og det ferdige produktet) er uansett det samme, og vi trenger det til lasagnen. Finn frem følgende:

• 3 (store) ss smør
• 4 ss mel
• 2,5 – 3 dl melk
• Salt
• Pepper

1. Smelt smøret i en kasserolle, og rør inn litt og litt av melet.
2. Skru ned varmen litt, og la dette putre i noen minutter mens du rører kontinuerlig.
3. Når blandingen begynner å bli litt brun er det på tide å finne frem melken.
4. Hell i litt melk om gangen til å begynne med, og rør som om du har fanden i hælene.
5. Vi ønsker oss en ganske så tykk saus her, men trikset er likevel å lage den litt for tynn til å begynne med.
6. Når du har hatt i så mye melk at du synes at sausen er litt for tynn har du akkurat nok.
7. Smak til med salt og pepper.
8. Kok sausen på svak/middels varme til den har blitt så tykk som du ønsker det.
9. Ikke glem å rør hele tiden. Dette er den perfekte oppskriften på brent kasserolle!
10. Avkjøl sausen (den blir tykkere da også) litt før du bruker den. Det beste er om du nesten kan smøre den utover pastaplatene.

Da er vi nesten i mål med forberedelsene, men det er fremdeles noen ingredienser som må på plass før vi kan begynne byggeprosjektet.

• Litt smør
• 1,5 dl revet parmesan
• Ost til gratinering
• Litt pepper
• Og ikke glem pastaplatene

1. Kok opp en kjele med vann, og finn frem en ildfast form.
2. Ta et omtrentlig mål av formen din for å finne ut hvor mange pastaplater du trenger for å legge et lag.
3. Normalt havner man på tre-fire lag pastaplater for å nå toppen av formen, men her er din form som bestemmer.
4. Legg nok pastaplater til et lag i det kokende vannet, og la de ligge der til de er halvferdige (fire-fem minutter på tørket pasta, eller omtrent et minutt på fersk pasta).
5. Smør den ildfaste formen med en lag smør i bunnen.
6. Plasser første lag med pastaplater i den ildfaste formen, og legg en ny ladning i det kokende vannet.
7. Passer de ikke helt i formen burde de nå være enkle å trimme ned til perfekt størrelse.
8. Smør et lag med hvit saus på platene.
9. Legg et lag med tomatsaus på toppen av den hvite sausen.
10. Strø på litt pepper og litt parmesan.
11. Legg et nytt lag med plater på toppen.
12. Fortsett på denne måten helt til du når toppen av formen din, og husk at siste lag skal være kjøttsaus.
13. Strø på rikelig med ost på toppen.
14. Stek på 225 grader i 20-25 minutter.

Murtabak er noe så enkelt som en fylt pannekake (eller pannebrød om det er noe som heter det), og har sin opprinnelse under Delhi sultanatet (1206 – 1526) i India. I denne perioden ble pannekakene spredd av kjøpmenn til mange nærliggende muslimske land, og har (for alle som har smakt dem) forståelig nok overlevd  frem til i dag. Det finnes lokale variasjoner av retten både når det kommer til navn ((martabak, mutabbaq), og delvis også når det kommer til innhold (både pannekake og fyll). Oppskriften nedenfor er mest typisk for den versjonen man finner i Singapore og Malaysia.

Min største utfordring så langt er å få kjevlet pannekakedeigen tynn nok, men jeg jobber med saken. Likevel har jeg vært nødt til å innrømme for meg selv at jeg aldri kommer til å bli profesjonell nok til å kaste kjevla for å få snurret ut deigen på pizzadeigvis, men det kan jeg skjønt leve med. Noen har likevel oppnådd svart belte i denne sporten, og de kan bivånes på video her (sjekk ca 30 sek inni filmen) og her. Lykke til.

Pannekakene er egentlig en Roti Canai, og er en type pannekake/flatbrød/pannebrød fra Malaysia (og Singapore) :

• 500 gram mel
• 1 ts salt
• 1 ts sukker
• 2 dl melk
• 1 dl ghee eller smeltet smør. (slik lager du ghee)
• 1 egg

1. Miks mel, salt og sukker.
2. Bland inn resten av ingrediensene
3. Deigen du sitter igjen med skal være kompakt og lett spretten.
4. La deigen hvile i noen timer (og helst over natten)

Dette trenger du til fyllet:

• 400 gram kjøttdeig (det vanligst er å bruke lam, men i vårt land er de nok enklere å finne storfe)
• 2 løk
• 1 dl hakket vårløk
• 1 stk grønn chili
• 1 stk rød chili
• 1 ss karripulver
• 1 ts chilipulver
• 1 ts garam masala
• 1/2 ts gurkemeie
• 1/2 ts pepper
• 2 båter hvitløk
• 1 ts revet ingefær
• 1 dl vann
• 3 ss ghee (eller smør)
• 4 stk egg

1. Bland karripulver, chilipulver, gurkemeie, garam masala og pepper med litt vann slik at du sitter igjen med fast masse.
2. Varm ghee (eller smør), og stek hakket hvitløk og revet ingefær til du kjenner at det begynner å lukte på kjøkkenet (et par min)
3. Tilsett krydderet du blandet sammen, og stek dette i et par minutter (pass på at pannen ikke er for varm).
4. Tilsett kjøtt og salt. Prøv å del kjøttdeigen i så små biter som mulig.
5. Tilsett vann, løk og hakket chili (grønn og rød). Husk: fjern frøene i chilien.
6. La dette småkoke til alt vannet har fordampet.
7. Avkjøl
8. Pisk egg sammen med litt salt og pepper. Rør inn kjøttblanding og hakket vårløk

Nå er det på tide å finne frem deigen igjen, og denne oppskriften holder til (omtrent) seks pannekaker.

1. Rull ut deigen til en lang pølse, og del denne i seks like deler.
2. Fordel fyllet i seks like deler også (eventuelt bruk en kjøkkenvekt slik at det blir pinlig nøyaktig)
3. Rull deigen til en ball (bolle), og klem den så flat som mulig med hendene.
4. Finn frem en kjevle, og gjør deigen så tynn som mulig.
5. Det kan være en fordel å smøre inn deigen med litt ghee (eller smeltet smør) for å unngå at den setter seg fast, eventuelt kjøp et silikonunderlag som du kan jobbe på.
6. Du vi også merke at deigen er såpass elastisk at det er mulig å jukse litt med å dra i den.
7. Selv ender jeg opp med et firkantet resultat da jeg synes dette er enklere å brette, men her er det ingen fasit.
8. Når du synes deigen er tynn nok smører du ut fyllet i midten av deigen, og bretter igjen.
9. Bruk ghee, smør eller smakløs olje (solsikke) til å steke i.
10. Ikke stek på full varme slik at pannekakene svir seg. Hvor lenge du skal steke dem kommer an på hvor mye varme du bruker, men pannekakene er ferdige når de får en hard skorpe. Er du usikker skader det ikke å ta en liten smakebit heller.

Så kan man spørre seg om “er dette hele retten” og ” hva skal man ha til”. Svaret er at dette i utgangspunktet er hele retten, men (veldig) ofte får man servert en liten dippsaus (karri) ved siden av. Dette er absolutt ikke nødvendig, men samtidig det som gjør retten fullkommen i mitt hode. Her er en enkel og kjapp dipp som gjør seg godt til murtabak:

• Solsikkeolje
• 1/2 løk
• 4 båter hvitløk
• 1/2 ts spisskummen
• 1/2 ts gurkemeie
• 1/2 ts galangal (sjekk invandrerbutikker, dropp det eller bruk litt ekstra ingefær)
• 1/2 ts revet ingefær
• 1/2 knuste korianderfrø
• 1/4 ts kanel
• 1 1/2 ts karripulver
• 1 boks kokosmelk

1. Varm opp litt olje, og stek løken til denne blir myk
2. Tilsett hviløk, og fortsett stekingen i et minutt
3. Bland inn karripulveret
4. Tilsett kokosmelk og resten av ingrediensene
5. Kok på middels varme til sausen blir tykk

Da skulle alt være klart for en vellykket aften med ukjente smaker, og som første samtaleemne kan følgende foreslås:

Siden vi bruker spisskummen i denne retten: Forveksling av kummin og karve. Det har oppstått litt forvirring rundt dette, og mye skyldes oversettelsen av overskrifter fra engelsk (der fikk dere den matbokoversettere!). Fra Wikipedia:  Karve = kummin og spisskummen = spisskarve = cumin. Spisskummen er hyppig brukt over hele India i all slags retter, og introdusert i vesten sammen med interessen for eksotisk mat. Her i norge er den best kjent som krydder i nøkkelost. Kjenner man duft og smak, er de vanskelig å ta feil mot karven (som vi blant annet kjenner fra akevit og surkål).

Generalen det her snakkes om er Zuo Zongtang, og han levde under Quing-dynastiet på 1800-tallets Kina. I vesten er han kjent som General Tso (eller Tao, Tsao, Gao, Gau), men det er lite som tyder på at han har hatt gleden av å få smake på denne retten selv. Dersom han hadde muligheten er det lite sannsynlig at han ville ha likt den da den ikke er spesielt typisk for området (Hunan) han kom fra. Opprinnelsen til retten er også noe uklar, og det er tre teorier som kjemper om tronen. Først sies det at retten ble introdusert i New York på 70-tallet, så sies det at den er en videreutvikling av en enkel kyllingrett fra Hunan og helt til slutt er det en gjeng på Taiwan som sier at retten stammer derfra. Det viktigste er uansett at det smaker godt, og da kan generaler være generaler for min del.

General Tso’s kylling er en søt og litt sterk rett som trenger en tur innom frityrgryten før den er helt ferdig. Dette trenger du:

• 500 gram kylling
• 6 tørkede chili (uten frø/ta ut frø)
• 3 ts revet ingefær
• 3 ts revet hvitløk
• 1 – 2 ss sesamfrø
• 1 vårløk
• Frityrolje (for eksempel solsikkeolje)
• Peanøttolje

Marinade:

• 4 ts mørk soyasaus
• 4 ts sesamolje
• 1 eggeplomme
• 1 dl maisenna (eller etter behov)

Saus:

• 3 ss tomatpuree
• 2 ss vann
• 5 ts sukker
• 4 ts mørk soyasaus
• 2 ts riseddik
• 7 ss kyllingkraft

1. Miks sammen ingrediensene til marinaden. Marinaden skal være seig som sirup. Det er mulig du ikke trenger å bruke en hel dl med maisenna her, og det anbefales derfor å ikke ha i alt på en gang. Blir det for tykt kan du spe på med mer av de andre ingrediensene.
2. Kutt kyllingen i terninger, og legg denne i marinaden. La den stå i minst 20 minutter.
3. Varm opp olje til 180 grader. Her er det enklest om du bruker en frityrkoker, men det er ikke umulig med en vanlig panne heller. Bruker du vanlig panne er det viktig at du har nok olje til at det dekker kyllingbitene. Oljen er varm nok når det begynner å ryke litt av den.
4. Kok få kyllingbiter hver gang slik at tempraturen på oljen ikke faller alt for mye. Hvor mange avhenger av hvor stor panne/frityrkoker du bruker, og beregn omtrent fire minutter før de er ferdige. Plasser ferdige biter litt tørkepapir slik at oljen renner av.
5. Bitene skal være crispy på utsiden når du tar dem ut. Sjekk gjerne at bitene er gjennomstekte ved å kutte gjennom en. Pass på – dette er varme saker.
6. Etter hvert som oljen renner av kan du plassere kyllingbitene i stekeovnen på lav varme (75 grader) for å holde dem varme frem til alt er ferdig.
7. Varm opp litt peanøttolje i stekepannen. Stek chili, ingefær og hvitløk i noen minutter (eller frem til du kjenner lukten godt).
8. Tilsett sausen, og la denne koke i et par minutter til den blitt litt tykk.
9. Tilsett kyllingen, rør rundt og dryss sesamfrø over. Vær sikker på at alle kyllingbitene er dekket av sausen, men ikke bruk for lang tid i pannen slik at bitene blir bløte.
10. Gratiner med vårløk, og server med ris (og grønnsaker)

Vi må jo ha et bilde av selveste generalen også, og jeg antar at han ville ha blitt meget fornøyd om han kjente til at han hadde fått sin egen kyllingrett oppkalt etter seg.

Denne oppskriften kommer fra en blogg  (The Stone Soup) som fokuserer på minimalistisk matlaging. Her handler det om å redusere antall ingredienser, tidsbruk og utstyr man trenger for å lage skikkelig god mat. På bloggen finner du også en gratis e-bok med 65 enkle oppskrifter som inneholder 5 ingredisenser og som ikke tar mer enn ti minutter å lage. Denne oppskriften er hentet fra boken (side 46), og den eneste endringen jeg har gjort er å legge til pinjekjerner.

• 200 gram pasta (linguine)
• 4 ss chili og hvitløksolje
• 1 ss sitronsaft
• En håndfull revet parmesan
• En håndfull ruccola
• 3 ss ristede pinjekjerner

Har du ikke chili og/eller hvitløksolje kan du raskt lage denne selv. Finhakk (eller press) 1 fedd hvitløk og/eller så mye chili som du vil ha, og varm dette forsiktig opp med et par spiseskjeer olivenolje. La det stå i et par minutter slik at smaken setter seg i oljen. Sil bort hvitløksbitene hvis du vil, eller la disse følge med over i den ferdige retten.

1. Sett på pastavann (ikke glem salt i vannet), og kok pastaen.
2. Bland sitronsaft og chili og hvitløksolje.
3. Rist pinjekjernene
4. Riv parmesan
5. Finn frem ruccola
6. Før du tømmer av pastavannet tar du av litt av det i en kopp.
7. Bland pasta med oljemiksen. Tilsett litt av pastavannet hvis du synes det ser for tørt ut.
8. Rør forsiktig inn ruccola, pinjekjerner og parmesan.

Hos oss er vi i overkant glade i parmesan og pinjekjerner, og jeg er ganske sikker på at det ble med litt mer enn det som står i oppskriften. Jeg tror egentlig at dette er mer øyemål (magemål), og her gjelder det egentlig bare å sette sine egne begrensninger. Er du heldig nok til å ha ruccola i hagen så skader det ikke å ta med litt ekstra av den heller  – ja, jeg må jo skryte litt av hageruccolaen vår:-)

Siden den første brownien så dagens lys på slutten av 1800-tallet har den blitt et ganske så populært (og søtt) innslag i mange lystige lag. I tillegg er den kontroversiell så det holder innenfor de bakende kretser over store deler av verden. Er den en kake? Er den en “cookie”? Er den en mellomting? Er den noe helt annet? Vi har ikke svaret på hva den er, men vi har en knakende god oppskrift som gjør at du glemmer hele diskusjonen.

• 7 ss usaltet smør
• 90 gram mørk sjokolade
• 2 dl sukker
• 2 egg
• 1,2 dl hvetemel
• en klype salt
• 1/2 vaniljestang (valgfritt)

1. Sett stekeovnen på 180 grader.
2. Smør en form på omtrent 20 x 20 cm med smør, eller legg i et bakepapir.
3. Smelt smør og sjokolade over svak varme, og rør om en gang i blant. Når nesten alt har smeltet trekker du kasserollen av platen, og vent på at siste rest har smeltet mens du rører.
4. Hell blandingen i en bolle, og rør inn sukkeret.
5. Hvis du bruker vaniljestang deler du nå denne i to, og skraper frøene opp i blandingen
6. Rør inn eggene (et om gangen)
7. Bland inn hvetemel og salt
8. Hell over i formen, og stek på 180 grader i omtrent 20 minutter
9. Tips: Det er bedre å steke brownies litt for lite enn litt for mye. De er ferdige omtrent samtidig som du ser at deigen stivner på midten.
10. Avkjøl før du kutter.

Dette i seg selv er jo godt (og søtt), men har du først havnet utpå med brownies er det ingenting som tilsier at du bør stoppe her. Brownies blir enda bedre med tilbehør, og her bruker vi (av og til) å ende opp med en tykk karamellsaus (butterscotch saus).

• 2 dl kremfløte
• 6 ss usaltet smør
• 2 dl brunt sukker
• En klype salt (kan sløyfes)

1. Hell fløten og smør i en kasserolle. La smøret smelte over svak varme.
2. Rør inn sukker og salt (hvis du bruker det.
3. Kok til sausen blir tykk, og rør kontiuerlig
4. Dette tar en plass mellom fem og ti minutter

La sausen bli lunken før du heller den over browniene. Bruker du ikke alt med en gang overlever den elegant i kjøleskapet i noen dager, men varm den opp før du skal bruke den.

Når man hører om moussaka tenker nok de fleste på “den greske retten som ligner på lasagne”, og det er kanskje ikke så rart siden de ligner litt på hverandre. Det er likevel (og heldigvis) noen store forskjeller mellom de to rettene, og det er vel kun hvis man bruker poser fra Toro at de smaker likt. Moussaka finner man i ulike former over hele midtøsten og balkan, og fellesnevneren for de aller fleste utgavene er aubergine og tomat. Retten strekker seg fra å være en salat til de gratinerte utgavene som stammer fra (blant andre) Hellas, Bulgaria og Romania.

De gratinerte utgavene har også sine regionale forskjeller. I Hellas bruker man helst lammekjøtt og auberginer, mens man i Bulgaria bruker svin og poteter. Et lite stikk til Toro som kaller produktet sitt “Gresk Moussaka”, men som elegant benytter poteter og storfekjøtt. De sier likevel på websiden sin at “den originale versjonen tar lang tid å lage, og er svært mektig. Vi har funnet frem til en moussaka med poteter, noe som gjør retten lettere og enkel å lage”. Oppskriften under tar nok litt lengre tid å lage enn den fra Toro, og  inneholder et par avstikkere fra den klassiske greske oppskriften.

Dette trenger du:

• 2  aubergine
• 1 stor potet

• 500 gram malt lammekjøtt (det er ingen krise om du ikke finner lammekjøtt – bruk vanlig kjøttdeig isteden)
• 0,5 dl olivenolje
• 2 stk løk
• 3 båter hvitløk
• 2 dl buljong
• 1 boks hermetiske tomater (eller lag dine egne)
• 2 ts basilikum
• 1 ts kanel
• 1 ts salt
• 1 ts pepper
• 2 ts oregano
• 2 stk laubærblad

• 3 ss smør
• 3 ss hvetemel
• 4 dl melk
• 1 ts salt
• 1 ts pepper
• 1 egg
• 1 eggeplomme
• 1 dl revet parmesan
• 1/2 ts revet muskat

• Revet ost til gratinering

1. Skrell poteten, og kutt denne i tynne skiver. Tenk tykkelsen på lasagneplater så treffer du godt. Stek disse i en panne sammen med olje til det er gyldne.
2. Del aubergine i to, og kutt denne i tynne skiver (akkurat som poteten). Skyll av auberginene, og stek dem noen minutter sammen med olje.
3. Legg til side poteter og aubergine.
4. Finhakk løk og hvitløk, og stek med litt olje til de er myke. Ta til side.
5. Stek kjøttet ferdig i litt olje, og tilsett løk og hvitløk.
6. Tilsett krydder, tomater og buljong. La sausen småkoke i rundt 40 minutter, og tilsett mer kraft om den skulle bli for tykk.
7. Smelt smøret i en kasserolle, og tilsett melet under omrøring.
8. Trekk kasserollen til side, og spe på melken under omrøring.
9. Tilsett krydder og ost, og kok til den blir passe tykk. Hold sausen varm, men ikke kokende når den er tykk nok.
10. Pisk sammen egg og eggeplomme.
11. Finn frem en ildfast form som er stor nok til å romme alt (ja, jeg er klok av skade her).
12. Plasser auberginer/potet, hvit saus og kjøttsaus i lag. Avslutt med hvit saus på toppen, og strø over med revet ost.
13. Stek på 225 grader i 25 til 35 minutter, eller til osten er sprø og gylden på toppen.
14. Server mer tzatziki, godt brød og salat.