Å definere en oppskrift på lassi er vanskelig siden det finnes like mange variasjoner som det finnes mennesker i India, men fellesnevneren er yougurt og vann (isbiter). Den salte utgaven inneholder i tillegg salt (jepp) og krydder (spisskummen, mynte, koreander) for å sette smak på blandingen. I søt lassi bruker man ikke å mye krydder, men introduserer frukt (f.eks banan eller mango).

Under finner du en utgave av salt og et par utgaver av søt lassi, men her er det viktig å prøve seg litt frem med hvor mye krydder/frukt/søtning/salt man trenger. En typisk lassi er ikke spesielt tykk, og den skal gjerne være litt luftig.

Salt lassi

• 2 dl yougurt
• 1 dl kaldt vann
• 1/2 ts spisskummen
• 1/2 ts salt
• 1/2 ts hakket mynte eller koriander

1. Ha alle ingrediensene i en blender.
2. Kjør på full styrke i 30 sekunder til 1 minutt (eller til alt er godt blandet).
3. Server med en gang, og gjerne i et glass med knuste isbiter.

Søt bananlassi

• 150 gram isbiter
• 1,5 dl vann
• 150 gram yougurt
• 2 bananer (godt modne, og delt i biter)
• 1 – 2 ts honning/sukker (valgfritt)
• 1 ts kardemomme (eller kanel)

1. Ha alle ingrediensene i en blender.
2. Kjør på full styrke i 30 sekunder til 1 minutt (eller til alt er godt blandet).
3. Server med et par bananskiver på toppen.

Søt mangolassi

• 2 dl yougurt
• 1 dl mango i biter
• 1 dl knust is
• 3 ss brunt sukker

1. Ha alle ingrediensene i en blender.
2. Kjør på full styrke i 30 sekunder til 1 minutt (eller til alt er godt blandet).
3. Server med et par bananskiver på toppen.

Kjapp lassi (det jeg som regel ender opp med)

• Et beger med yougurt
• Et beger med isbiter (bruk yougurtbegeret når du har tømt dette i blenderen)
• Et beger med frukt (banan, jordbær, mango eller annen myk frukt)
• Litt sukker/honning
• Litt krydder hvis det passer (kanel er godt til banan)
• Kjør alt i en blender til det er godt blandet. Ha i litt kaldt vann hvis det blir for tykt.
• Smak til med sukker/honning.

Siden vi bruker spisskummen i disse oppskriftene: Forveksling av kummin og karve. Det har oppstått litt forvirring rundt dette, og mye skyldes oversettelsen av overskrifter fra engelsk (der fikk dere den matbokoversettere!). Fra Wikipedia:  Karve = kummin og spisskummen = spisskarve = cumin. Spisskummen er hyppig brukt over hele India i all slags retter, og introdusert i vesten sammen med interessen for eksotisk mat. Her i norge er den best kjent som krydder i nøkkelost. Kjenner man duft og smak, er de vanskelig å ta feil mot karven (som vi blant annet kjenner fra akevit og surkål).

Jeg har tidligere lagt ut en oppskrift på bjørnebærsiup, og prosessen her er vel egentlig ikke noe særlig ulik. Å lage sirup er egentlig veldig enkelt, men det tar litt tid å koke ned væsken slik at den blir seig nok. I tillegg bør man ha i bakhodet at sukkermengden man finner i oppskrifter rundt om (denne inkludert) kanskje ikke passer helt til egen smak, og at man derfor tar seg tid til å finne sin favorittmengde med sukker.

På min femminutters tur i granhekken samlet jeg sammen 600 gram med granskudd, og denne oppskriften tar derfor utgangspunkt i det. Kommer du hjem med mindre/mer skulle det uansett ikke være vanskelig å finne frem til “riktig” mengde sukker.

• 600 gram granskudd
• 350 til 400 gram sukker (dette gir en ganske søt sirup)

Slik gjør du det:

1. Plukk bort rusk/rask fra granskuddene, men ikke bruk dagen din på dette.
2. Legg granskuddene i en kasserolle, og dekk med vann. Når alle granskuddene flyter har du nok.
3. La dette koke under lokk på middels varme i rundt 30 minutter.
4. Sil bort granskuddene, og tilsett sukkeret i vannet.
5. Kok på middels varme, og fjern hvitt skum som danner seg på toppen.
6. Kok ned til du merker at det blir tykkere, og husk at det vil bli enda tykkere når det stivner. Er du usikker på om det er tykt nok tar du av et par spiseskjeer i et glass som du avkjøler raskt i kaldt vann. Da merker du raskt hvor tykt det blir.

Et par ting å huske på:

• Pass på at sukkeret eller sirupen ikke brenner seg (altså: ikke bruk for sterk varme)
• Tykkelsen på denne typen sirup skal være mer flytende enn den vanlige sirupen du finner i butikkene. Tenk heller på lønnesirup eller karamellsaus.

Ramsløk er (alt etter hvor man leser) relativt sjelden eller ganske vanlig, og uten at jeg vet det med sikkerhet tror jeg  nok mest på den siste påstanden. Planten vokser langs kysten fra Oslo til Nord-Trøndelag, og du finner den helst i løvskog med næringsrik moldjord. Blomstringstiden varierer litt i forhold til hvor i landet den vokser, men de aller fleste steder er den klar til plukking i løpet av mai. Planten blir opptil 30 cm, og etter blomstring visner planten bort.

Lukten av ramsløk minner veldig om hvitløk, og det er derfor ganske enkelt å oppdage når du er i nærheten av planten. Smaken er (ikke uventet) også ganske lik hvitløken, men du vil også finne litt gressløk. Planten ligner er god del på liljekonvall (som er giftig), og men det er uansett ganske vanskelig å plukke feil på grunn av hvitløkslukten. Er du i tvil kan du mose noen blader mellom fingrene for å slippe løs enda mer duft. Hele planten er spiselig, men de aller fleste nøyer seg med å plukke bladene. Et tips jeg kom over sier at man skal plukke ramsløken før blomstene spretter ut.

Ramsløk blir ofte kalt vikingenes hvitløk, men det finnes ingen historiske bevis for at de faktisk brukte planten. At planten har blitt brukt i lang tid er det derimot mange indikasjoner på, og som seg hør og bør for en slik plante kan den lindre mange lidelser. Et lite utvalg er: astma, kolikk, luft i magen, dårlig fordøyelse, høyt blodtrykk, bronkitt, gikt, magesmerter og innvollsorm.

Jeg er for min del mest interessert i smaken av planten, og i hvilke retter jeg kan benytte den. Siden jeg kom hjem med en bærepose er utfordringen å konservere den på riktig måte, og her har jeg tenkt å teste tre metodter: tørking, puree i olje og frysing. I tillegg til dette forsøker jeg meg også på å flytte planten hjem i min egen hage.

Tørking av ramsløk: Dette er vel metoden jeg har mest tro på, men det er også den som tar lengt tid å gjennomføre. Jeg har forsøkt meg med ulike tempraturer for frysing, og det ser ikke ut til at det er noen forskjell på sluttresultatet. Her finnes det selvfølgelig andre metoder å benytte (henge  opp til tørk, dehydrator), men jeg holder meg til komfyren min.

1. Finn frem en stekrist, og legg et kjøkkenhåndkle over.
2. Sett stekeovnen en plass mellom 35 og 95 grader.
3. Legg bladene på risten slik at de ikke dekker hverandre.
4. La stå til de er helt tørre. Knekker bladene sammen hvis du trykker lett på dem med en finger er de ferdige.
5. Plasser i foodprosessor eller morter, og kjør til alle bladene er knust.

Jeg prøvde første runde på lav varme (40 grader), og da brukte jeg omtrent 8 timer på å tørke ferdig omtrent 25 blader. Med den mengden jeg hadde for tørking ville dette tatt så lang tid at bladene råtnet før de havnet i ovnen. På grunn av dette økte jeg tempraturen i ovnen (gradvis) opp til 95 grader, og da ble bladene ferdige på omtrent 20 minutter. Smaksmessig er det ingen forskjell (etter det jeg kan kjenne).

Både smak og lukt blir intens etter tørking, og det setter en riktig god smak på for eksempel kryddersmør. Oppbevar den tørkede ramsløken på et mørkt sted, og fortrinnsvis i et glass. Som alle andre krydder/urter vil intensisteten i smak og farge forvitre etterhvert som den står, men jeg er overbevist om at den en holdbar frem til neste sesong.

Frysing av ramsløk: Dette er absolutt den enkelste metoden å gjennomføre, men jeg er usikker på hvilken innvirkning dette vil ha på bladene. Posjoner bladene i brødposer, og plasser disse i fryseren.

Jeg har ikke brukt disse bladene i mat ennå, men jeg har sneket til meg en smak. Etter en ukes tid i fryseren holder smaken seg godt, men det er vanskelig å si om dette vil endre seg over tid. På et diskusjonsforum jeg kom over (husker ikke hvor) var det lagt inn en melding om at mye av smaken til ramsløken forsvant over tid i fryseren, og jeg vil oppdatere på dette etter at det har gått noen måneder.

I hagen: Jeg gjør også et forsøk på å plante denne i hagen, og så langt ser det ut til at den trives. Kanksje sprer den seg litt (mye) i løpet av et par år, men jeg har liten tro på at jeg kommer til å få dekket hele ramsløkbehovet mitt på denne måten. Uansett er den mer nyttig enn plen (i mine øyne), og helt nyplukket ramsløk utenfor ytterdøren er (uansett den korte sesongen) bedre enn alle konserveringsmetoder jeg kan komme på.

Ramsløkpuree: Dette er produktet man oftest kommer over når man kjøper ramsløk på ulike matfestivaler/markeder, og det første jeg kan si er at lager du ramsløkpuree selv vil du få en mye kraftigere smak enn glassene man kjøper. Enkelt å lage er det uansett, men holdbarheten er nok ikke så lang etter at du har åpnet et glass. Poenget her er å bruke olje og salt som konserveringsmiddel, og å helle blandingen på steriliserte glass. Er alt rent (deg inkludert) og sterilisert vil et uåpnet glass holde seg i flere måneder.

1. Legg 40 – 50 store ramsløkblad i en foodprosessor.
2. Kjør godt rundt til alle bladene er most.
3. Tilsett 1 til 1 1/2 ts med salt, og 1 dl olje uten smak (solsikke, raps).
4. Kjør dette en god runde slik at alt blandes godt.
5. Hell over på steriliserte glass, og lukk skikkelig.

Hvor kan du finne ramsløk? Her kan jeg kun være til hjelp hvis du bor i/rundt Bergen, og har lyst på en tur til Hardangerfjorden. For å gjøre det enkelt kan du trykke denne linken for å komme til et kart som viser akkurat hvor jeg finner mine planter. Det er mer ramsløk i begge retninger, og du finner dem helt nede ved veien. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du kjenner andre steder hvor det vokser mye ramsløk.

Jeg vil etterhvert legge ut flere oppskrifter med ramsløk, men inntil det skjer kan jeg gi et par tips: bytt ut hvitløk med ramsløk i pesto, ramsløksmør, ha litt ramsløk(smør) i brød. Ramsløk blir brukt mye i for eksempel England og Tyskland, og et søk på “ramsons” og “recipe” vil gi mange gode tips på oppskrifter.

Du starter med å velge mellom følgende:

• 1 middels stor agurk
• 300 gram kylling
• 300 gram svin
• Ingenting

Deretter velger du mellom:

• 1 dl Tahini eller peanøttsmør
• Tabascosaus, chiliolje eller sterk sesamolje etter smak

I tillegg trenger du dette:

• 300 gram eggnudler
• 2 ss mørk sesamolje
• 2 ss sukker
• 3 ss soyasaus
• 1 ss revet ingefær
• 1/2 ts pepper
• Litt vårløk til garnityr

Slik gjør du:

1. Sett vannet på slik at det er klart til å koke nudlene (og ha i litt salt)
2. Agurk: Skrell, del i lengderetningen, fjern frøene med en spiseskje, og riv med rivjern.
3. Kylling/Svin: Del i passende biter, og legg i en stekepanne.
4. Bland sesamolje, tahini/peanøttsmør, sukker, soyasaus, ingefær, tabasco/chiliolje/sterk sesamolje og pepper i en bolle.
5. Hvis det er nødvendig blander du ut dette med litt varmt vann til du får en konsistens som ligner på kremfløte.
6. Agurk: Bland inn agurken
7. Kylling/Svin: Stek kjøttet sammens med litt av sausen. Bland med resten av sausen når kjøttet er ferdig.
8. Kok nudlene, og skyll disse under kaldt vann.
9. Bland nudlene i sausen, og strø litt vårløk over.

Har du et par timer før du skal spise? Mariner kylling/svin med litt av sausen i noen timer før du steker kjøttet. Bland sammen med resten av sausen.

Lyst på både agurk og kylling/svin?: Ikke noe problem, her er det fritt valg.

Hva er tahini: kort fortalt er dette knuste sesamfrø med olje, en slags sesampurée. Det er enkelt å lage selv, og oppskriften finner du her. Smaken er (merkelig nok) ikke ulikt peanøttsmør.

Å lage tahini er i seg selv veldig enkelt, og du trenger kun to ingredienser.

• 1 dl Sesamfrø
• 3 ss olje (smakløs eller sesamolje)
• Noen har i litt salt
• Noen har i litt hvitløk

1. Rist forsiktig sesamfrøene. Enten noen minutter i stekeovn på rundt 150 grader, eller i en panne. Pass på at de ikke blir brune
2. Deretter handler det om å sesamfrøene. Bruk en morter, eller en foodprosessor. Bruker du en foodprosessor bør du la denne gå en god stund for å være sikker på at du har fått knust alle frøene godt nok.
3. Tilsett oljen litt etter litt, og stopp når du ser at du har fått en tyktflytende purée.

Smaken du ender opp med minner litt om peanøttsmør, men det er litt mer bitterhet. Tahini er ikke spesielt egnet til å spise helt for seg selv, og du bør nok satse på å blande dette inn i en eller annen rett. Uansett er det alltid hyggelig å kunne lage noe selv isteden for drasse hjem med et glass fra butikken, og et tips på hva du kan bruke tahini til finner du her.

Dette er den “typiske” potetsalaten vi lager:

• 3 store poteter
• 115 gram rømme (= en liten rømmeboks)
• 60 gram majones
• 1 fedd presset hvitløk
• 2 store ss med vårløk
• 1 ss soltørkede tomater
• Litt salt
• Litt pepper

Har du lyst på en annen smak er det bare å bytte ut hvitløk/vårløk/soltørkede tomater med det som passer deg. Mulighetene er uendelige: basilikum, oregano, paprika, sitronsaft, pinjekjerner, paprika, baconbiter, gressløk, persille, tomat, tabasco saus, purre, sylteagurk, løk, rødløk, sennep, ruccola, kapers, maiskorn, balsamico,  ….(jeg skal slutte av her).

1. Mens potetene koker blander du sammen de andre ingrediensene. Dette gir smakene tid til å komme godt frem.
2. La potene avkjøle seg. Helst helt kalde, men det gjør ikke noe om de er litt lunkne.
3. Del potetene i terninger, og bland disse sammen med resten.
4. Server med en gang, eller la salaten godkjøre seg i kjøleskapet frem til hovedretten er ferdig.

Å lage soltørkede tomater er i seg selv en veldig enkel operasjon, men så langt nord som vi bor kan klimaet være en skikkelig utfordring. Det er sikkert ikke umulig, men jeg vil tro at det i overkant upraktisk for de fleste av oss. Tomatene bør ligge ute i (varmt) solskinn mellom en og to uker, og de bør taes inn om natten (og når det regner). Da er det greit å vite at det er mulig å fremskynde tørkeprosessen ved å benytte seg av en helt vanlig ovn.

Dette trenger du:

• Tomater
• Salt
• Urter
• Olje (til oppbevaring)
• Steriliserte glass

Hvilke tomater bør du velge? Alle tomattyper kan brukes til dette, men velger du faste tomater med mye smak kommer du bedre ut til slutt.

Med eller uten frø? Det enkleste er selvfølgelig å gjøre dette med frøene, men enkelte mener at det kan gi sluttproduktet en litt bitrere smak. Uansett vil saften rundt frøene tørke inn, og selv merker jeg ikke noe spesielt til bitterheten. Dette handler om personlig smak, og første gang du forsøker dette kan du jo prøve begge deler.

Hvilke urter? Igjen helt opp til deg, men det vanligste er nok basilikum og/eller oregano.

Hvilken olje? Bruker du olivenolje vil dette gi smak til tomatene, og det er mange som liker akkurat det. Vil du ikke ha denne smaken bruker du en smaksløs olje (for eksempel solsikke eller raps).

Slik gjør du:

1. Del tomatene i to.
2. Fjern frø/innmat dersom du har lyst til det. Velger du dette er det enklere å dele tomatene i fire.
3. Plasser tomatene på en rist med bakepapir.
4. Strø jevnt over med litt salt og urter.
5. Plasser i ovnen (les om tempratur nedenfor)
6. (Valgfritt) Ta ut tomatene når du tydelig ser at de har krympet.
7. (Valgfritt) Del tomatene i strimler, og fortsett stekingen.
8. Tomatene er ferdige når de er tørre, men ikke sprø.
9. Avkjøl helt før bruk

Hvor varm skal ovnen være? Selv foretrekker jeg å ha ovnen på så lav varme som det er mulig å ha den, men dette gjør også at det tar lengre tid å tørke tomatene. Lav varme gjør det samtidig enklere å følge med på når tomatene er ferdige. Jeg synes også at smaken er bedre hvis tomatene bruker lang tid, men har du dårlig tid er det ingenting i veien for å skru opp varmen litt. Bruk uansett ikke så mye varme at tomatene brenner seg.

Hvor lang tid tar det? Dette kommer selvfølgelig an på hvor varm ovnen er, og på hvor store tomatene er. Vanlige tomater på 110 grader i ovnen vil ta rundt seks timer på å bli ferdige. Min ovn starter på 50 grader, og da tar det omtrent 36 timer.

Når er det ferdige? Tomatene skal være tørre, men ikke sprø. Siden vi bruker såpass lav varme er vinduet mellom tørr og sprø ganske stort, og tomatene er heller ikke varmere enn at det er mulig å ta forsiktig på dem. Sjekk dem med jevne mellomrom når det har gått noen timer.

Hvordan oppbevare tomatene? Selv foretrekker jeg steriliserte glass med olivenolje, men det er også mulig å fryse tomatene i poser. Fryser du dem vil de ha lengre holdbarhet, men med mitt forbruk er det mer enn bra nok å ha dem i glass. Det viktigste er uansett at du lar dem bli helt kalde før du gjør noe med dem, og fryser du dem bør du la dem ligge i olje (eventuelt vann) noen timer før du skal bruke dem.

Hvor lenge holder de seg? Fryser du dem holder de seg i flere måneder (seks til ni). På glass er ikke holdbarheten så lang, og her bør du bruke tomatene i løpet av tre til fire uker.

Kan jeg ha annet snadder i oljen? Jepp, her bruker jeg hvitløk. Du kan også ha på mer urter og salt hvis du vil det. Her er det bare fantasien som setter grensene.

For å gjøre det hele mer oversiktelig har vi valgt å dele opp teksten i tre deler, men først tar vi den korte versjonen omkring sliping:

Bør jeg slipe kjøkkenknivene mine?

Ja.

Sånn, da var den korte versjonen unnagjort. Vil du vite mer om kjøkkekniver fortsetter du å lese på en av linkene under.

• Valg av kjøkkenkniver
• Hvordan vedlikeholde kniven hjemme
• Sliping av kjøkkenkniver

Squash er som alt annet ikke bare den grønne saken du finner i butikken, men en hel gruppe grønnsaker som varierer i størrelse, smak og farge. Her finner man buttercup, butternut, banansquash, gresskar, og en rekke andre spennende varianter. Det vanligste er likevel å dele squash inn i sommer og vinter utgaver basert på når de blir høstet, og den vi kjenner best her hjemme er den som kalles sommersquash (eller zucchini).

• 1 stor squash (zucchini)
• ½ løk
• 1 ½  fedd hvitløk
• ½ ts tørkede chiliflak
• 1 ½ dl fløte
• 2 dl grønnsaksbuljong
• Litt salt
• Olivenolje
• Revet parmesan

1. Del opp squash og løk i små biter, og finhakk hvitløken (du kan presse denne hvis du vil).
2. Stek dette i litt olivenolje sammen med chiliflakene til blandingen blir myk.
3. Tilsett fløten, og la denne koke opp.
4. Hell blandingen i en foodprosessor, og kjør til du får en glatt saus. Hell sausen tilbake i pannen.
5. Bland inn grønnsaksbuljongen, og kok sausen i 15 minutter (eller til du oppnår passe tykkelse)
6. Server med pasta og revet parmesan.

Tykkelse: I oppskriften jeg fikk tilsendt var det brukt mer grønnsaksbuljong, men jeg justerte denne ned litt da jeg synes sausen ble for tynn. Prøv deg frem med å helle i litt og litt av buljongen, og stopp når du synes det er nok. Husk at det fordampes mye væske når sausen koker, og blir den for tynn er det ikke verre enn å koke litt lengre.

Chili: Det er alltid vanskelig å si akkurat hvor mye chili man skal ha i en oppskrift siden det er sterke saker vi snakker om, og her er det ekstra vanskelig siden det ikke er mulig å smake på hvor sterkt det blir før man har kjørt det hele i foodprosessoren. I tillegg snakker vi om chiliflak som må en tur i foodprosessoren for å knuses skikkelig før de havner i sausen. Start forsiktig, og blir det ikke nok smak kan du ta ut en del av sausen som du tilsetter mer chili. Kjør dette i foodprosessoren, og bland dette inn med resten av sausen igjen. Har du en morter kan du knuse chilien der, eventuelt kan du jukse med chilipulver.

Alt på planten er spiselig så du trenger ikke å bekymre deg hvis du spiser opp blomstene (eller frøene/frøkapslene). Hos oss er nok ruccola mest kjent som en type salat, men det står ikke tilbake på andre bruksområder heller. Den kan brukes som grønnsak i for eksempel pastasauser, i ost, i pesto og det lages til og med sprit (rucolino) på planten som skal være bra for fordøyelsen.

Denne salaten er en typisk slager på sommeren, og forrige uke hadde vi såpas fint vær at det var lov å lage den. Samtidig passer den godt til pastaretter.

• En pakke ruccola
• 6 – 8 plomme/cherry tomater delt opp etter behag
• 3 ss hakket fetaost
• 2 ss hakkede soltørkede tomater
• 1 ss ristede pinjekjerner
• Litt god olivenolje til å dryppe over

Som de fleste salater er det ikke så mye annet å gjøre enn å blande alle ingrediensene sammen i en bolle. Ikke bland salaten sammen så veldig lenge før du skal servere for da kan den bli rimelig slapp og vassen. Olivenoljen drypper du over på vei ut til servering. Det går også bra å bytte ut fetaost med parmesan hvis du synes det passer bedre til det du skal servere.

Helt til slutt må jeg også legge til en oppskrift på ruccolalikør som jeg fant på et diskusjonsforum. Jeg har ikke prøvd denne selv, men antar at jeg skal gjøre det når det begynner å vokse ruccola i hagen min til sommeren. Fritt oversatt, og orginalen finner du her.

• 500 gram alkohol. Helst 95-96%.
• 500 ml destilert vann.
• 500 gram sukker
• Skallet av to sitroner i terninger (kun den gule delen)
• 4 nellikspiker
• 36 blader med ruccola

Siden det 96% ikke er lovlig vare her i landet lander vi sannsyligvis på polets 60%. Da vil jeg også anta at det kan være smart å øke mengden alkohol, og redusere mengden med vann. Bland alt i en lufttett og destilert beholder, og rist til sukkeret har løst seg opp. La dette stå kjølig i et par måneder, og vend glasset med (u)jevne mellomrom. Sil blandingen over i en ny destilert beholder, og la dette stå kjølig i seks måneder uten å vende på glasset. Drikk i løpet av to år.